Velkommen til oss.

Advokat og juridisk bistand

Fornøyde kunder

Vi tror at den beste markedsføringen er fornøyde kunder, og kundens ønsker er derfor i fokus uavhengig av størrelse på jobben.

Kvalitetsbevisst

Vi er opptatt av kvalitet, og at det skal gjenspeiles i jobben vi utfører. God kvalitet sikrer deg som fornøyd kunde.

Solid samarbeidspartner

Vi har godt innarbeidede rutiner og et solid fotfeste i bransjen. Dette sammen med kontinuerlig utvikling gjør oss til en solid samarbeidspartner.

Vi tilbyr juridisk bistand innen forskjellige områder

Personskader

Les mer ...

Trafikkskader

Les mer ...

Pasientskader

Les mer ...

Yrkesskade

Les mer ...

Erstatningsrett

Les mer ...

Forsvarer

Les mer ...

Fast eiendom

Les mer ...

Eiendomsmegling

Les mer ...

Fri rettshjelp

Les mer ...

Arbeidsrett

Les mer ...

Arv - skifte

Les mer ...

Familierett

Les mer ...

Hunderett

Les mer ...

Advokat Svein-Harald Foss - din advokat på Lillehammer

Hvem er vi?

Meget erfaren advokat som har spisskompetanse på ulike fagområder.

Vi foretar 1/2 time gratis vurdering av din sak og gir forslag til eventuell videre saksgang.

  • Selskapsrett, etablering, kjøp og salg av selskaper.
  • Betydlig erfaring som forsvarer i alle typer straffesaker.
  • Bistandsadvokat.
  • Utvikling av fast eiendom, eiendomsmegling.
  • Familierett, barnefordeling og skilsmisse, samlivsavtaler.
  • Arv og testament, Forvaltningsrett, arbeidsrett og forsikringsrett.
  • Pasientskader, yrkeskader, trafikksaker, voldsoffererstatning og erstatningsrett.

Kontoret samarbeider med andre advokater med samme fagområder.

Advokatsalær

Advokatsalær

Advokaten kan fritt bregne sitt salær med den begrensing at det ikke må være urimelig

Utgangspunktet er at klienten er ansvarlig for advokatens salær uavhengig av sakens utfall. Hovedgrunnlaget for salærberegningen er medgått arbeidstid i henhold til spesifiserte timelister.

For øvrig kan hensyntas oppdragets omfang og kompleksitet.

Vårt timesalær utgjør for tiden:

Fra kr. 2.250 inkl. 25 % m.v.a. til kr. 2.875 inkl. 25 % m.v.a.

For saker med fri rettshjelp betales kr. 1.356 inkl. 25 % m.v.a. pr. time. Klienten betaler her en egenandel for fritt rettsråd tilsvarende timesatsen for 1 time.

Det betales ikke m.v.a. av egenandelen.

For testamenter, ektepakt eller lignende dokument som kan utformes etter en kort saksforberedelse og konferanse avkreves et salær på kr. 3.375 inkl. m.v.a.

Der arbeidet blir mer omfattende beregnes vanlig timepris.

I den grad fri rettshjelp fra det offentlige kan oppnås skal advokaten informere om dette. Videre skal advokaten klarlegge om klienten har en rettshjelpforsikring som kan komme til anvendelse. Slik forsikring kan være tilknyttet til villaeierforsikring eller innboforsikring, eventuelt kollektiv forsikring. Forsikringen kommer først til anvendelse fra det tidspunkt det er konstatert en tvist.

Forsikringssummen vil normalt være kr. 100.000 avhengig av hvilket forsikringselskap som benyttes. Egenandelen vil normalt være kr. 4.000 i fast egenandel og i tillegg 20 % av det overskytende beløp som kreves dekket. Hvis salæret er kr. 20.000 må klienten først dekke kr. 4.000 som fast egenandel, og deretter 20 % av de resterende kr. 16.000. Total egenandel blir således kr. 7.200.

I saker for Pasientskadeerstatningen (NPE) dekker normalt ikke NPE klientens utgifter til egen advokat i forbindelse med behandlingen av ansvarsspørsmålet. NPE dekker i utgangspunktet rimelige og nødvendige utgifter til advokat i forbindelse med erstatningsutmålingen. For klager til Pasientskadenemnda dekkes utgifter til juridisk bistand dersom klienten får medhold i klagen. Rettshjelpsforsikringen dekker ikke advokatutgifter ved behandlingen i NPE. Advokatutgifter ved avslag i Pasientskadenemnda dekkes først av rettshjelpsforsikringen hvis saken bringes inn for domstolene.

I trafikksaker er den ansvarlige motorvogns forsikringsselskap forpliktet til å dekke skadelidtes utgifter til advokat. En rettshjelpsforsikring vi også kunne benyttes til å dekke disse utgifter fra det tidspunkt det foreligger en tvist mellom skadelidte og selskapet. Tvist anses oppstått hvis det er uenighet om ansvaret eller den tilbudte erstatning.

Ved yrkesskader vil det ansvarlige forsikringsselskap normalt dekke utgifter til skadelidtes advokat hvis selskapet erkjenner ansvar.

Flere artikler

KJØP AV FAST EIENDOM - BETYDNINGEN AV STANDARDHEVING VED MANGELSVURDERING

Les mer ...

Husleiebetaling for husrom

Les mer ...

STRAFFUTMÅLING VED GROV KORRUPSJON BEGÅTT I UTLANDET

Les mer ...

YRKESSKADEERSTATNING FOR KVIKKSØLVSKADE

Les mer ...

ÅRSAKSSAMMENHENG MELLOM VAKSINE OG SKADE

Les mer ...

PASIENTSKADEERSTATNING OG INFORMASJON OM RISIKO FOR FREMTIDIG SYKDOM

Les mer ...

BEVISBYRDE VED PROMILLEKJØRING

Les mer ...

Advokat kan ikke straffes

Les mer ...

IKKE ERSTATNING ETTER BILANSVARSLOVEN

Les mer ...

Hundesaker

Les mer ...

Offentligrettslig erstatningsansansvar

Les mer ...

YRKESSKADER - FRITIDSSKADER

Les mer ...

ANSVAR FOR HUND - ERSTATNING

Har du tenk over hvilket ansvar du har som hundeeier ? Er den hund som du ønsker å anskaffe eller allerede er eier av en hund som du føler deg komfortabel med ? Er du i stand til å kontrollere hunden i en vanskelig situasjon i forhold til andre hunder, eller personer ?

Det kan være fornuftig å tenke igjennom hvilken risiko du vil påta deg i forhold til hunden.

Hva skjer hvis hunden slipper løs eler treffer en annen hund eller andre dyr ?

Hvert år skjer det flere tusen angrep av hund som kan føre til alvorlige personskader.

Hundebitt kan gi varige skader av muskler, sener og nerver. Angrep av hund kan føre til amputasjonsskader (f. eks. fingre, ører og nese).

Skadefølgen kan påvirke evnen til å stå i jobb eller evnene til praktiske gjøremål. Da angrep av hund er skremmende og ofte skjer plutselig og uten varsel kan de også resultere i psykiske skader.

Les mer ...

KORONA SOM YRKESSYKDOM

At sykdommen nå er godkjent som yrkessykdom har betydning både i forhold til forsikringsrettighetene og i forhold til NAV

Les mer ...

Yrkesskader

En av GD's journalister krev nylig en artikkel om en  yrkesskade der M. B sto frem og forklarte hvilke problemer hun har stått overfør for å få en riktig erstatning.  Hun uttaler at du så godt som aldri vil få et riktig oppgjør uten å ha en advokat som kan erstatningsrett. Hun drev på alene i 3 år før hun kontakter undertegnede. Yrkesskadeforsikringsselskapet bestred at M.B. hadde krav for uførerstatning, idet de mente at hun ikke var minst 50 % arbeidsufør. Dette til tross for at NAV hadde godkjent at hun var 100 % arbeidsufør etter omfattende arbeidsutprøving.

Likeledes hevdet forsikringsselskapet at M. B. hadde maksimalt 7% invaliditet som grunnlag for ménerstatning. Selskapet la dette til grunn etter opplysning fra sin rådgivende lege. Han hadde vurdert M.Bs medisinske invaliditet på grunnlag av journaler og andre skriftlige opplysninger uten verken å se eller undersøke M.B.

En spesialist oppnevnte av NAV kom til 1 % medisinsk invaliditet. Sa det tok urimelig lang tid før vedkommende oversendte sin spesialisterklæring til NAV foreslo undertegnede i mellomtiden å oppnevnte en annen spesialist. Han kom til 55 % varlig medisinsk invaliditet.

Denne erklæringen ble godkjent av NAV.

Forsikringsselskapet nekte å godkjenne den siste erklæringen. Da saken således var fastlåst tok M.B. ut stevning i saken. Retten oppnevnte ytterligere en sakkyndig som kom  til samme resultat som den sakkyndige som jeg hadde foreslått. Heller ikke denne spesialisterklæringen ble godtatt av forsikringsselskapet. Retten oppnevnte så enda en spesialist. Denne erklæringen  ga uttrykk for samme  vurdering som de andre. Selskapet tok da kontakt for å diskutere et forlik. Blant annet måtte selskapet da godta at M.B var 100% arbeidsufør. I tillegg til resultatene av arbeidsutprøvingen var det rimelig at M.B med 55 % varlig medisinsk invaliditet ikke var i stand til å utføre noe arbeid.

Overstående  viser noen av de problemer en skadelidt i en yrkesskadesak står overfor.

Les mer ...

Nerveskader

NERVESKADER – KAN JEG HA KRAV PÅ ERSTATNING

Kroppen er oppbygd med et omfattende og komplisert nervesystem.

Nervesystemet deles opp i det sentrale nervesystemet som omfatter hjernen og ryggmargen, det perifere nervesystemet og det autonome nervesystemet.

Det perifere nervesystemet kontrollerer alle bevisste aktiviteter og bevegelser.

Det autonome nervesystemet er den delen som vi ikke kan kontrollere selv, som f.eks. hjerte og hjerteslagene.

Nerveskader kan være kompliserte. Spesielt kan skader på ryggmargen medføre lammelser i rygg, ben og andre deler av kroppen. I noen tilfeller er det mulig å sy nerven sammen igjen. Nervene vokser med ca. 1mm pr. døgn. Ved mindre nerveskader som f.eks. et kutt i fingeren kan nervene vokse sammen.

Mange nerveskader skjer under operasjoner. Alle kirurgiske inngrep innebærer en viss risiko.

Les mer ...

arv gave til barn

Hovedregelen er at så lenge vi lever kan vi gjøre hva vi ønsker med det vi eier.

Her er det likevel flere unntak.

Ett av unntakene gjelder uskiftebo. Hvis en av ektefellene er død og gjenlevende har overtatt felleseiet i uskifte kan vedkommende gi gaver som ikke står i misforhold til formuen i boet. Dette har domstolene tolket slik at du kan gi bort inntil 22 % av det som finnes i boet.

Ofte har gjenlevende funnet seg en ny kjæreste eller samboer. Det hender da at gjenlevende gir bort gaver til samboeren som overstiger 22 %.

Les mer ...

ANSVAR FOR HUND

Har du tenkt over hvilket ansvar du har som hundeeier? Er den hund som du ønsker å anskaffe eller allerede er eier av en hund som du føler deg komfortabel med. Er du i stand til å kontrollere hunden i en vanskelig situasjon i forhold til andre hunder, eller personer ?

Det kan være fornuftig å tenke igjennom hvilken risiko du vil påta deg i forhold til hunden.

Hva skjer hvis hunden slipper løs eller treffer en annen hund eller andre dyr ?

Hvert år skjer det flere tusen angrep av hund som kan føre til alvorlige personskader. Hundebitt kan gi varige skader på muskler, sener og nerver. Angrep av hund kan føre til amputasjonsskader (f.eks. fingre, ører og nese).

Skadefølgen kan påvirke evnen til å stå i jobb eller evnen til praktiske gjøremål. Da angrep av hund er skremmende og ofte skjer plutselig og uten varsel kan de også resultere i psykiske skader.

SLAG OG SPARK MOT POLITITJENESTEHUND

Høyesterett har avsagt en dom mot en person som under pågripelse av politiet slo og sparket en polititjenestehund. Spørsmålet var om straffeloven § 127 som setter straff for den som ved vold søker å påvirke en polititjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling, også rammer vold mot en polititjenestehund. Høyesterett kom frem til at polititjenestemannen og hunden i slike tilfeller opptrer som en enhet, og at et angrep på hunden må bedømmes på samme måte som et angrep på tjenestemannen. Dette gjaldt selv om angrepet bare var ment å ramme hunden, og ikke tjenestemannen.

Les mer ...

FRI RETTSHJELP

Det er et stort behov for rettshjelp. I noen type saker kan du få økonomisk støtte til juridisk rådgivning eller støtte til å føre en rettssak for domstolene.

Fritt rettsråd er juridisk rådgivning og fri sakførsel er det man kan få innvilget dersom saken skal behandles av domstolene. Det er normalt en advokat som bistår deg dersom du får innvilget fri rettshjelp.

Det er staten som betaler for advokatens salær etter faste satser. I noen saker er det helt gratis, mens i andre saker er det en liten egenandel.

Inntekts- og formuesgrenser for fri rettshjelp

Rettshjelp er betinget av at man ikke har inntekt og formue over visse fastsatte grenser. For saker som er behovsprøvet innebærer det at grensen for enslige er kr. 320.000 bruttoinntekt pr. år. For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi er grensen for bruttoårsinntekt kr. 490.000. Formuesgrensen er kr. 100.000. I noen saker, dvs. i de saker som ikke er behovsprøvet kan man få fri rettshjelp selv om inntekts- og formuesgrensene er overskredet.

Les mer ...

OPPREISNING

OPPREISNING

Oppreisningserstatning gir erstatning for tort og svie eller mer presist for skade av ikke-økonomisk art.

Normalt kreves et økonomisk tap for å bli tilkjent erstatning. Ved siden av rett til ménerstatning for en påført skade hører oppreisning til de typer erstatning som ikke skal dekke et økonomisk tap.

Det kreves lovhjemmel for å tilkjenne oppreisning. Sammen med § 3-5 i skadeserstatningsloven er høyesterettspraksis den sentrale rettskilden for tolkningen

Krav på oppreisning kan skrive seg fra en påført skade eller tilføyd krenking eller utvist mislig adferd. Skaden kan være av fysisk eller psykisk art.

Når det gjelder krenking viser lovforarbeidene til at det siktes til fysiske smerter, angst og psykisk lidelse, plager og ulemper ellers, lengre sykehusopphold, hindring i normal livsførsel.

Til forskjell fra vilkårene for rett til ménerstatning kreves det verken at skaden er varig eller av medisinsk art.o

Les mer ...

Kontakt oss

928 64 295
Ågårdvegen 19, 2611 LILLEHAMMER
Orgnr 877 567 672

Adresse

Ågårdveien 19

2611 Lillehammer

Postadresse

Boks 3004 Roterud

2623 Lillehammer

Personvernerklæring

Les mer ...
Vi bruker cookies for at nettstedet skal fungere bra.
Når du bruker tjenestene våre, godtar du dette.